ICDP – et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene?

(November 2018)
Dette er en evalueringsstudie av Helseetatens prosjekt «Barns trivsel – de voksnes ansvar»

Studentoppgaven er gjennomført av Anastasia Fedotova, en student på masterprogrammet Health Economics, Policy and Management, Universitetet i Oslo. Fedotova var på 21 dagers internship i Seksjon for oppvekst og levekår, en del av
Folkehelse- og omsorgsavdelingen i Helseetaten, vår 2018.

Lysbildepresentasjoner fra nettverkskonferanse i Drammen 26. – 27. september 2018

Gruppeprogram og kurs for foreldre – hvem virker det for?
Annette Johannessens (SKM) lysbildepresentasjon med samme navn kan lastes ned her: 

Barns medfødte temperament 
Kåre S. Olafsen foreleste om Barns medfødte temperament. Kåre S. Olafsen har doktorgrad tidlig intervensjon, og er psykologspesialist. Han arbeider som barnevernforsker ved RBUP Øst og Sør, med foreldreveiledning som spesialfelt. Last ned hans lysbildepresentasjon her. 

Barns emosjonelle utvikling
Sophie Havighurst snakket om Barns emosjonelle utvikling/Tuning in to Kids. Sophie Havighurst er utdannet klinisk psykolog og jobber som forsker og foreleser ved Universitetet i Melbourne og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Sophie er en av grunnleggerne av foreldreprogrammet Tuning in to Kids (TIK). Last ned hennes lysbildepresentasjon her: 

Effektstudien av ICDP
Gun-Mette Brandsnes Røsand (Folkehelseinstituttet)informerte om status og veien videre vedrørende Effektstudien av ICDP. Last ned lysbildepresentasjon her: 

Nordisk ICDP nettverkskonferanse i Finland mai 2019

Nordisk ICDP nettverkskonferansen blir ved Hanaholmen i Esbo, like utenfor Helsingfors i Finland 9.-10. mai 2019. 

Kvelden før, 8. mai 2019, kl. 17.30-19.00 inviterer ICDP Norden i tråd med sine vedtekter hvert lands ICDP organisasjon og de personer organisasjonene ønsker å invitere; styrer, samarbeidsaktører, prosjektgrupper m.fl. til «Rådgivande församling» på Hanaholmen om temaet; ungdommers delaktighet og ICDP.

Tema og program

Tema for konferansen blir «Lekfullhet och Kroppslighet».

Konferansens forelesere er barnepsykiatriker Jukka Mäkelä, varnepsykiater og ekspert hos THL (Institutt for helse og helse Velferd) med positiv oppvekst og motvirkning av barnemishandling som spesielle områder.

Tittelen på hans hovedtale er «Lekens kroppsliga väsen: Hur vårt nervsystem möjliggör och drar nytta av upprymd gemenskap».

Cecilia Waldekranz, psykolog og psykoterapeut med kroppsorientert fokus. «Berätta med en gest» er hennes tale som omhandler hvordan vi ved å bruke vår kropp en lekfull måte, kan utforske nye måter å forholde seg til oss selv og andre. Hun leder også et parallelt verksted med samme tema. Cecilia snakker svensk og engelsk. Våre forelesere snakker finsk (oversatt til engelsk), svensk eller engelsk.

Programmet er bygget opp av forelesninger som blir fulgt forskningsresultater og praktiske øvelser med Cecilia.

Påmelding og registrering
Den offisielle invitasjonen med mulighet til å registrere seg, vil bli publisert i januar 2019. Frist for registrering 31.03.2019.

Pris
Kostnaden for deltakelse er 285 €, da inkluderer programmet kaffe, lunsj og middag. Prisen for konferansen uten middag på torsdag er 240 €. Deltakeravgiften belastes når registreringstiden er utløpt og etter det kan du avbooke.

Overnatting
Innkvarteringen er ikke inkludert i konferanseprisen. Deltagerne booker selv sina hotellrom via e-post: reception@hanaholmen.fi eller bestill et rom på Hanaholmen sales@hanaholmen.fi eller telefon: +358 (0) 943502411. Navn ICDP på reservasjon.

Hotellpriser 

Enkeltrom, mandag – fredag (hverdag) € 142/rom/natt 

Enkeltrom, fredag – mandag (ukeslutt) € 98/rom/natt 

Dobbeltrom, mandag – fredag (hverdag) € 158/rom/natt 

Dobbeltrom, fredag – mandag (ukeslutt) € 124/rom/natt 

Frokost, morgenbadstue med badebasseng samt moms er inkludert i prisen

Trygge foreldre – trygge barn

Omsider har Regjeringen lagt frem strategi for foreldrestøtte – Trygge foreldre – trygge barn. Strategien omtaler ICDP som en av de sentrale foreldreveiledningsprogrammene som Regjeringen ønsker å satse på. Det fremheves i strategien at alle foreldre som trenger det, får god og riktig hjelp. Regjeringen legger føringer for hvordan kommunene kan arbeide for å nå målene for foreldrestøttende tiltak. ICDP Norge oppfordrer samtlige kommuner til å ta i bruk strategien.

Vedtak 610: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at ICDP-foreldreveiledningskurs blir benyttet i introduksjonsprogrammet og på asylmottak». 

«It takes a village» – Evaluering av gruppeveiledning for foreldre som er bekymret for sine ungdommer

I Fafo Rapport 2018: 23 presenteres funn fra en studie som evaluerer utprøvning av foreldreveiledningsprogrammet. Veiledningen som evalueres her, var en tilpasning av programmet for å treffe foreldre som var bekymret for ungdommene sine. rapporten sammenfatter funn fra en evaluering av et forsøk med foreldreveiledning gjennomført 2017–2018 i ti utvalgte kommuner/ bydeler. Evalueringen bygger på intervjuer med foreldre, veiledere og kontaktperson for organisering av foreldreveiledning samt observasjoner av tre veiledninger. 

Grunnleggende sett illustrerer forsøket et poeng som ofte glemmes når utfordringer knyttet til ungdom adresseres – de har foreldre. Foreldre som ofte er i en posisjon der de kan utøve innflytelse, men som kan trenge støtte og veiledning for å klare å utgjøre en god forskjell. Et overordnet inntrykk fra evalueringen er at foreldre til ungdom i større grad opplever å stå alene i foreldreutfordringene sammenlignet med når barna var små. Foreldre med minoritetsbakgrunn som selv har begrenset nettverk i Norge kan oppleve denne ensomheten i foreldrerollen enda sterkere. Last ned en versjon av rapporten her.

Pedagogisk arbeid innenfor et relasjonelt perspektiv – Erfaringer med ICDP i skole og barnehage

Relasjonskompetanse vektlegges i forskingen som viktig i utøvelse av pedagogisk virksomhet. I denne artikkelen undersøkes det en måte å trene og utvikle slik relasjonell kompetanse.

Kvaliteten på voksen–barn-relasjonen framheves i forskning som betydningsfull for barns trivsel og læring. Både Rammeplanen for barnehager og Kunnskapsløftet poengterer at omsorg i relasjonen til barn er en sentral del av det profesjonelles mandat. Man ser behovet for forskning på hvordan dette mandatet kan omsettes i konkrete pedagogiske handlinger.

I artikkelen undersøkes erfaringene til 27 informanter i pedagogisk virksomhet, når de utprøver ICDP i egen praksis. Artikkelen fokuserer på individenes opplevelse av ICDP som redskap til utvikling av egen relasjonskompetanse. Les mer her

Artikkel: ICDP i omsorgssenter for mindreårige asylsøkere – sammenbinding til traume- og resiliensforståelsen

Menneskeskapte katastrofer som krig, overgrep, vold eller fysisk straff som forårsaker traumer hos barn, er alle brudd på barns rettigheter. International Child Development Programme (ICDP) er et universelt psykososialt program som anses å være et nyttig verktøy i å implementere barns rettigheter, beskytte barn fra å bli krenket, og fremme psykososial omsorg for barn i fare. ICDP er basert på ideen om at den beste måten å hjelpe sårbare barn er ved å hjelpe deres omsorgspersoner. Artikkelen presenterer sentrale elementer i ICDP programmet og kobler det til kjerneelementene i traumeforståelse og resiliens baserte intervensjoner i arbeidet med traumatiserte barn. Forfatterne beskriver to eksempler fra arbeid med ICDP; barn og deres omsorgspersoner i Sør-Afrika (kun i den engelske versjonen), og fra ett omsorgssenter for mindreårige asylsøkere i Norge.

Artikkelen ble publisert i Barn i Norge (2011), som utgis av Voksne for barn

ICDP tilpasset foreldre til barn med funksjonsnedsettelser

Oppsummering fra prosjektrapport
Pilotprosjektet må oppsummeres å være vellykket, men med rom for noen endringer. Innledningsvis gis en punktvis oppsummeringen. Rapporten vil gi grundigere vurdering av de ulike punktene. Veilederopplæringen er en omfattende prosess som det må settes av tid til. Det må drøftes om det er hensiktsmessig å anslå omfang av tidsbruk og gjøre klare avtaler med tjenestestedsleder i forkant av opplæring. Gruppen av veiledere som får opplæring bør ikke være for stor. I basisversjonen er det plass til 25 stykker i opplæringsgruppa. Når det gjelder barn med nedsatt funksjonsevne kan det synes som 10-15 kan være en god størrelse. Opplæringen av veilederne fungerte godt og veilederne mener selv at den var tilstrekkelig til å drive grupper. God kjennskap til barn med nedsatt funksjonsevne er en forutsetning for å delta. Bruken av ”mini-samtalegruppe” synes å være en god måte å få kompetanse i forhold til 8 tema for godt samspill og anbefales videreført.

Rekruttering av foreldre til gruppene viste seg å være en utfordring for noen. Tjenestesteder som har direkte kontakt med foreldregrupper bør prioriteres for opplæring. En gruppestørrelse på 8 foreldre synes å være god. For få deltakere gjør gruppen sårbar. Type funksjonsnedsettelse synes å spille en mindre rolle med tanke på sammensetning av gruppene. 8 møter for foreldrene synes å være et passende omfang.
Det bør være to gruppeledere i samtalegruppene. Foreldrene trekker frem nytten av å være i gruppe med andre foreldre og få mulighet til å utveksle erfaringer med noen som er i samme situasjon som dem selv.

Programmets struktur, men med muligheter for fleksibel bruk er en fordel som muliggjør tilpasning til ulike grupper. Det bør utarbeides film og annet sensitivitetsmateriale til bruk i gruppene. Last ned Rapport.

ICDP tilpasset barnevern

Pilotprosjekt hadde oppstart januar 2005 og ble avsluttet juni 2006. Prosjektet ble ledet av klinisk pedagog Janni Eriksen og psykologspesialist Ingeborg Egebjerg. Professor Henning Rye var faglig konsulent. Prosjektet ble gjennomført med 10 deltakere fra 5 ulike barnevernskontor: Drammen, Vestre Aker, Ørsta, Rykkin og Holmlia- Hauketo- Klemmentsrud. Prosjektets mål var å utvikle et modell for foreldreveiledning i en barnevernsammenheng. Opplæringen av veileder hadde et omfang av 5 kursdager og 3 dager til veiledning i gruppe under selvtreningen. Samtalegruppene for foreldre hadde et omfang av 10 samlinger.  Her gjengis kort oppsummering av erfaringene og forslag til videre arbeid.

Barnevernsarbeidere peker på at denne måte å jobbe på gir annerledes kontakt og derfor nytt perspektiv på de foreldre det gjelder. Programmets enkelhet, både metodisk og strukturelt, gjør det mulig å drive med foreldreveiledning i forhold til denne målgruppe. Arbeidet i gruppene må være finstilt, slik at strukturen opprettholdes samtidig som foreldrenes behov for sine temaer imøtekommes. Det å ha programmet ”under huden”, å kjenne på egne reaksjonsmønstre og følelser i forhold til samspills temaer med barn, er en forutsetning for gode forløp i gruppen.

Mødrene tilbakemelder at det er nyttig å møte andre mødre i samme livssituasjon og dele erfaringer og tanker. De ønsker ofte flere samlinger etter fullført kurs. 
Det at barnevernsarbeidere involverer seg med eksempler fra egen hverdag, bidrar til et annerledes møte med barnevernet. Det at foreldrene er i sårbare livssituasjoner gjør at vanskelige emosjonelle temaer kan komme opp i gruppene. Mødrene formidler at det at de får mulighet til å bearbeide og åpne seg i gruppene, gir samspills- endringer relatert til barna.

Programmets fokus på å hente frem ressurser i foreldres omsorgskompetanse, har bidratt til at barnevernsarbeidere selv har sett nye endringspotensialer i foreldrene. De beskriver også at mødrene har fått større tiltro på egen betydning og mestring.
Veilederne i opplæringen så dette som et svært meningsfullt tiltak i barnevernsregi. De fleste ønsker å forsette og videreutvikle dette arbeide. Imidlertid er der en rekke forutsetninger som må være tilstede for at ICDP kan videreutvikles i barnevernet:
Rammeforhold; To veiledere i hver gruppe, avsatt tid til forarbeid, gjennomføring og oppsummering (i alt 4 til 6 timer ukentlig). Dette innebærer en viss avlastning fra annet arbeid.

Frafall i gruppene må forventes. Dette synes ikke å relatere seg til manglende interesse.

Rekruttering: Tiltaket bør ikke gis i en undersøkelsesfase, og der må settes av god tid til informasjon og motivasjon om tiltaket. Veiledere må grundig vurdere gruppesammensetning. Forskjell i kultur og alder på barn har ikke vært til hinder.
Denne målgruppe har ofte en sammensatt egen problematikk som avspeiles i gruppeprosessen. Kontinuerlig oppfølging og veiledning fra gruppeveiledere er ønskelig.

ICDP tilpasset foreldre i fengsel

Pilotprosjekt hadde oppstart september 2005 og ble avsluttet juni 2006. Det ble ledet av prosjektleder for foreldreveiledningsprogrammet Grete Flakk og psykologspesialist Ingeborg Egebjerg. Prosjektet ble gjennomført med 19 ansatte fra kriminalomsorgen som arbeidet med eller hadde planer om å arbeide med tilbud til foreldre i fengsel. Følgende fengsel deltok: Leira, Åna, Drammen, Bredtveit og Kroksrud. Prosjektets mål var å utvikle et modell- prosjekt for foreldreveiledning for innsatte i fengsel. Opplæringen av veilederne hadde et omfang på 5 dager teoretisk innføring og 3 dager veiledning i gruppe under selvtreningen. Samtalegruppene hadde om omfang på 10 samlinger.

Evalueringene viser at alle uttrykker at de fant opplæringen bra, til dels svært bra. Det ble påpekt at det hadde vært hensiktsmessig med mer repetisjon og tid i opplæringen, og enkelte ønsket også mer fokus på det spesifikke ved fengselssituasjonen. Veiledningsdagene har vært betydningsfulle spesiell med henblikk på gruppedynamikken og håndtering av denne. Flere ønsket seg veiledere på de enkelte fengslene regelmessig. En stor del uttrykte at kurset har påvirket dem ikke bare som veiledere, men også i forhold til samspill med egne barn og i rollen som fengselsbetjent. Alle uttrykker at programmet egner seg som program i fengslene, med individuelle tilpasninger slik som formen av programmet ligger opp til. De fleste uttrykker at de ikke ser de fengslede så mye sammen med barna sine, men at de har en klar fornemmelse av at de innsattes engasjement og bevissthet om samspill med barna har økt. Dette er også de tilbakemeldinger de innsatte ga avslutningsvis; at deltakere var meget fornøyde med opplegget, og ønsket det videreført.

Pilotprosjektet har vært et lærerikt forløp, både hva angår utformingen av programmet og når det gjelder rammebetingelser for å få dette til på best mulig måte i de enkelte fengslene. Vi ser følgende utfordringer relatert til veien videre:

Klargjøring av begrepet foreldreveiledning
I rundskriv fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 2/2006 om «Særegler for besøk i besøksleilighet» fremgår det at innsatte som mottar besøk av barn i besøksleilighet i utgangspunktet må ha mottatt foreldreveiledning før besøk er aktuelt. Veiledningen skal styrke foreldreferdighetene til den innsatte og sette søkelyset på foreldrerollen, for å ivareta barnets interesser. Det synes blant de ansatte å være en del forvirring rundt hvordan kriminalomsorgen har tenkt å definere kravet om foreldreveiledning i alle de større fengsler i forhold til rundskrivet. Betyr det at ett foreldreveiledningsprogram skal godkjennes som et eget program?, og hvis det er flere programmer hva betyr det for sertifisering dels av veiledere og dels for den enkelte innsatte som må ha dette for å bruke besøksleiligheter?

Informasjon til fengslene regionene
Som det fremgår av denne rapport har responsen fra både innsatte og ansatte vært positiv til bruk av foreldreveiledningsprogrammet i fengsles regi. Ettersom opplæringen i dette pilotprosjekt ble gitt til en relativ liten gruppe, er det ønskelig å forsette å innsamle erfaringer, spesielt fra opplæringer der alle følger programoppsettet. Dette fordrer fokus på rekrutteringsprosessen, der det må gis informasjon og klargjøres forpliktende deltakelse relatert til dette program.

Gjennomføringsstruktur på lengre sikt
Dersom Program for foreldreveiledning velges som det opplæringsprogram som ønsket brukt i norske fengsler er det vesentlig og vurderer etablering av en gjennomføringsstruktur på lengre sikt. Her tenkes dels på utdannelse av trenere i programmet som på sikt kan overta opplæring og veiledning av veiledere i de forskjellige fengslene. Dessuten vil det være hensiktsmessig å skape et forum der veiledere fra de forskjellige fengsler kan møtes for erfaringsutveksling jevnlig. Der er mange «ildsjeler» blant fengselsansatte som har svært mange kreative ideer som kan være nyttige å dele med andre. Et forum for erfaringsutveksling vil også bidra til å vedlikeholde motivasjon og kompetanse til å drive foreldre grupper i fengslene.