|
Bistandsaktuelt skriver om et ektepar i Kharkiv og hvordan bombene slår ned rundt dem. Nå har de ikke noe valg lenger. De kommer seg ikke ut. Dette ekteparet er Sergej og Ann som er to av ni ICDP-trenere i Ukraina/Moldova. Marianne Fresjarå Abdalla er leder for Ukraina-gruppen i Norge og ICDP-veileder selv. De har i flere år med finansiering fra UD hatt et viktig arbeid for barn med funksjonsnedsettelse og uten foreldreomsorg - i de områdene som ble okkuperte.
Det var her Marianne og Ukrainagruppen så at ICDP ville passet godt inn. – Jeg har sett så mye grusomt om holdning til barn. Det var som barn ikke hadde noe verdi. Man hang tilbake i den sovjetiske måten å oppdra barn på med mye kontroll – en objektivistisk måte å behandle folk på. Jeg har sittet og hørt på ansatte i ICDP-grupper som gråt og angret da de forstod hva de hadde utsatt barn de var ansvarlig for.
Dette var starten på et stort arbeid. Det er i dag ni ICDP-trenere, flere av dem psykologer – både i de okkuperte områdene i Donbas, og i andre steder i Ukraina og Moldova. Disse har trent over 800 veiledere som igjen må ha nådd opptil 10.000 foreldre. Noen av veilederne er knyttet til større organisasjoner som UNICEF, Caritas, Røde Kors, forskjellige krisesentre og flyktningmottak.
Som Marianne sier – Nå finnes det kompetanse. Det finnes mange små frø. For å skape varige endringer og ikke minst demokratiske endringer må vi skape barn som har tro på seg selv og sin egen stemme. Her er ICDP optimalt! Nå finnes det folk og nettverk som brenner for ICDP og for barns utvikling!
Midt i alt det grusomme, gir dette små frø av håp når vi tenker på barna som er i krise og deres fremtid. Vær med å vis solidaritet ved å sette et hjerte på postene på facebook. Der vil vi forsøke å oppdatere hvordan det går med dem i Ukraina. Gi også gjerne en gave til fortsatt ICDP-arbeid når ting roer seg. |
