Meny Lukk

ICDP tilpasset barnevern

Pilotprosjekt hadde oppstart januar 2005 og ble avsluttet juni 2006. Prosjektet ble ledet av klinisk pedagog Janni Eriksen og psykologspesialist Ingeborg Egebjerg. Professor Henning Rye var faglig konsulent. Prosjektet ble gjennomført med 10 deltakere fra 5 ulike barnevernskontor: Drammen, Vestre Aker, Ørsta, Rykkin og Holmlia- Hauketo- Klemmentsrud. Prosjektets mål var å utvikle et modell for foreldreveiledning i en barnevernsammenheng. Opplæringen av veileder hadde et omfang av 5 kursdager og 3 dager til veiledning i gruppe under selvtreningen. Samtalegruppene for foreldre hadde et omfang av 10 samlinger.  Her gjengis kort oppsummering av erfaringene og forslag til videre arbeid.

Barnevernsarbeidere peker på at denne måte å jobbe på gir annerledes kontakt og derfor nytt perspektiv på de foreldre det gjelder. Programmets enkelhet, både metodisk og strukturelt, gjør det mulig å drive med foreldreveiledning i forhold til denne målgruppe. Arbeidet i gruppene må være finstilt, slik at strukturen opprettholdes samtidig som foreldrenes behov for sine temaer imøtekommes. Det å ha programmet ”under huden”, å kjenne på egne reaksjonsmønstre og følelser i forhold til samspills temaer med barn, er en forutsetning for gode forløp i gruppen.

Mødrene tilbakemelder at det er nyttig å møte andre mødre i samme livssituasjon og dele erfaringer og tanker. De ønsker ofte flere samlinger etter fullført kurs. 
Det at barnevernsarbeidere involverer seg med eksempler fra egen hverdag, bidrar til et annerledes møte med barnevernet. Det at foreldrene er i sårbare livssituasjoner gjør at vanskelige emosjonelle temaer kan komme opp i gruppene. Mødrene formidler at det at de får mulighet til å bearbeide og åpne seg i gruppene, gir samspills- endringer relatert til barna.

Programmets fokus på å hente frem ressurser i foreldres omsorgskompetanse, har bidratt til at barnevernsarbeidere selv har sett nye endringspotensialer i foreldrene. De beskriver også at mødrene har fått større tiltro på egen betydning og mestring.
Veilederne i opplæringen så dette som et svært meningsfullt tiltak i barnevernsregi. De fleste ønsker å forsette og videreutvikle dette arbeide. Imidlertid er der en rekke forutsetninger som må være tilstede for at ICDP kan videreutvikles i barnevernet:
Rammeforhold; To veiledere i hver gruppe, avsatt tid til forarbeid, gjennomføring og oppsummering (i alt 4 til 6 timer ukentlig). Dette innebærer en viss avlastning fra annet arbeid.

Frafall i gruppene må forventes. Dette synes ikke å relatere seg til manglende interesse.

Rekruttering: Tiltaket bør ikke gis i en undersøkelsesfase, og der må settes av god tid til informasjon og motivasjon om tiltaket. Veiledere må grundig vurdere gruppesammensetning. Forskjell i kultur og alder på barn har ikke vært til hinder.
Denne målgruppe har ofte en sammensatt egen problematikk som avspeiles i gruppeprosessen. Kontinuerlig oppfølging og veiledning fra gruppeveiledere er ønskelig.

ICDP tilpasset foreldre i fengsel

Pilotprosjekt hadde oppstart september 2005 og ble avsluttet juni 2006. Det ble ledet av prosjektleder for foreldreveiledningsprogrammet Grete Flakk og psykologspesialist Ingeborg Egebjerg. Prosjektet ble gjennomført med 19 ansatte fra kriminalomsorgen som arbeidet med eller hadde planer om å arbeide med tilbud til foreldre i fengsel. Følgende fengsel deltok: Leira, Åna, Drammen, Bredtveit og Kroksrud. Prosjektets mål var å utvikle et modell- prosjekt for foreldreveiledning for innsatte i fengsel. Opplæringen av veilederne hadde et omfang på 5 dager teoretisk innføring og 3 dager veiledning i gruppe under selvtreningen. Samtalegruppene hadde om omfang på 10 samlinger.

Evalueringene viser at alle uttrykker at de fant opplæringen bra, til dels svært bra. Det ble påpekt at det hadde vært hensiktsmessig med mer repetisjon og tid i opplæringen, og enkelte ønsket også mer fokus på det spesifikke ved fengselssituasjonen. Veiledningsdagene har vært betydningsfulle spesiell med henblikk på gruppedynamikken og håndtering av denne. Flere ønsket seg veiledere på de enkelte fengslene regelmessig. En stor del uttrykte at kurset har påvirket dem ikke bare som veiledere, men også i forhold til samspill med egne barn og i rollen som fengselsbetjent. Alle uttrykker at programmet egner seg som program i fengslene, med individuelle tilpasninger slik som formen av programmet ligger opp til. De fleste uttrykker at de ikke ser de fengslede så mye sammen med barna sine, men at de har en klar fornemmelse av at de innsattes engasjement og bevissthet om samspill med barna har økt. Dette er også de tilbakemeldinger de innsatte ga avslutningsvis; at deltakere var meget fornøyde med opplegget, og ønsket det videreført.

Pilotprosjektet har vært et lærerikt forløp, både hva angår utformingen av programmet og når det gjelder rammebetingelser for å få dette til på best mulig måte i de enkelte fengslene. Vi ser følgende utfordringer relatert til veien videre:

Klargjøring av begrepet foreldreveiledning
I rundskriv fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 2/2006 om «Særegler for besøk i besøksleilighet» fremgår det at innsatte som mottar besøk av barn i besøksleilighet i utgangspunktet må ha mottatt foreldreveiledning før besøk er aktuelt. Veiledningen skal styrke foreldreferdighetene til den innsatte og sette søkelyset på foreldrerollen, for å ivareta barnets interesser. Det synes blant de ansatte å være en del forvirring rundt hvordan kriminalomsorgen har tenkt å definere kravet om foreldreveiledning i alle de større fengsler i forhold til rundskrivet. Betyr det at ett foreldreveiledningsprogram skal godkjennes som et eget program?, og hvis det er flere programmer hva betyr det for sertifisering dels av veiledere og dels for den enkelte innsatte som må ha dette for å bruke besøksleiligheter?

Informasjon til fengslene regionene
Som det fremgår av denne rapport har responsen fra både innsatte og ansatte vært positiv til bruk av foreldreveiledningsprogrammet i fengsles regi. Ettersom opplæringen i dette pilotprosjekt ble gitt til en relativ liten gruppe, er det ønskelig å forsette å innsamle erfaringer, spesielt fra opplæringer der alle følger programoppsettet. Dette fordrer fokus på rekrutteringsprosessen, der det må gis informasjon og klargjøres forpliktende deltakelse relatert til dette program.

Gjennomføringsstruktur på lengre sikt
Dersom Program for foreldreveiledning velges som det opplæringsprogram som ønsket brukt i norske fengsler er det vesentlig og vurderer etablering av en gjennomføringsstruktur på lengre sikt. Her tenkes dels på utdannelse av trenere i programmet som på sikt kan overta opplæring og veiledning av veiledere i de forskjellige fengslene. Dessuten vil det være hensiktsmessig å skape et forum der veiledere fra de forskjellige fengsler kan møtes for erfaringsutveksling jevnlig. Der er mange «ildsjeler» blant fengselsansatte som har svært mange kreative ideer som kan være nyttige å dele med andre. Et forum for erfaringsutveksling vil også bidra til å vedlikeholde motivasjon og kompetanse til å drive foreldre grupper i fengslene.