Pilotprosjekt hadde oppstart januar 2005 og ble avsluttet juni 2006. Prosjektet ble ledet av klinisk pedagog Janni Eriksen og psykologspesialist Ingeborg Egebjerg. Professor Henning Rye var faglig konsulent. Prosjektet ble gjennomført med 10 deltakere fra 5 ulike barnevernskontor: Drammen, Vestre Aker, Ørsta, Rykkin og Holmlia- Hauketo- Klemmentsrud. Prosjektets mål var å utvikle et modell for foreldreveiledning i en barnevernsammenheng. Opplæringen av veileder hadde et omfang av 5 kursdager og 3 dager til veiledning i gruppe under selvtreningen. Samtalegruppene for foreldre hadde et omfang av 10 samlinger. Her gjengis kort oppsummering av erfaringene og forslag til videre arbeid.
Barnevernsarbeidere peker på at denne måte å jobbe på gir annerledes kontakt og derfor nytt perspektiv på de foreldre det gjelder. Programmets enkelhet, både metodisk og strukturelt, gjør det mulig å drive med foreldreveiledning i forhold til denne målgruppe. Arbeidet i gruppene må være finstilt, slik at strukturen opprettholdes samtidig som foreldrenes behov for sine temaer imøtekommes. Det å ha programmet ”under huden”, å kjenne på egne reaksjonsmønstre og følelser i forhold til samspills temaer med barn, er en forutsetning for gode forløp i gruppen.
Mødrene tilbakemelder at det er nyttig å møte andre mødre i samme livssituasjon og dele erfaringer og tanker. De ønsker ofte flere samlinger etter fullført kurs.
Det at barnevernsarbeidere involverer seg med eksempler fra egen hverdag, bidrar til et annerledes møte med barnevernet. Det at foreldrene er i sårbare livssituasjoner gjør at vanskelige emosjonelle temaer kan komme opp i gruppene. Mødrene formidler at det at de får mulighet til å bearbeide og åpne seg i gruppene, gir samspills- endringer relatert til barna.
Programmets fokus på å hente frem ressurser i foreldres omsorgskompetanse, har bidratt til at barnevernsarbeidere selv har sett nye endringspotensialer i foreldrene. De beskriver også at mødrene har fått større tiltro på egen betydning og mestring.
Veilederne i opplæringen så dette som et svært meningsfullt tiltak i barnevernsregi. De fleste ønsker å forsette og videreutvikle dette arbeide. Imidlertid er der en rekke forutsetninger som må være tilstede for at ICDP kan videreutvikles i barnevernet:
Rammeforhold; To veiledere i hver gruppe, avsatt tid til forarbeid, gjennomføring og oppsummering (i alt 4 til 6 timer ukentlig). Dette innebærer en viss avlastning fra annet arbeid.
Frafall i gruppene må forventes. Dette synes ikke å relatere seg til manglende interesse.
Rekruttering: Tiltaket bør ikke gis i en undersøkelsesfase, og der må settes av god tid til informasjon og motivasjon om tiltaket. Veiledere må grundig vurdere gruppesammensetning. Forskjell i kultur og alder på barn har ikke vært til hinder.
Denne målgruppe har ofte en sammensatt egen problematikk som avspeiles i gruppeprosessen. Kontinuerlig oppfølging og veiledning fra gruppeveiledere er ønskelig.